Samtaletips 6.
Still spørsmål som kan bidra til at den andre finner løsninger selv.

Når du gir meg et innspill, peker du på en mulighet. En mulighet som setter tankene mine i gang, og som også gir meg frihet til å vurdere selv. Ut fra min situasjon, mine grenser – som jeg selv har best oversikt over. Dersom du kommer med et råd, låses tankene mine. Til ditt råd.

«Gi heller innspill enn råd», sier vi i Kirkens SOS. I møte med krisetjenestens innringere og innskrivere, er det et ideal. Jeg tenker at dette er et klokt ideal også over for mennesker du og jeg møter.

I samtaler med venner, kolleger eller familiemedlemmer – der den andre tar opp noe som er vanskelig for seg. Eller står i et krevende veivalg i livet. Hvorvidt jeg da gir et råd eller et innspill settes føringer for min rolle over for den jeg snakker med. Og styrer fokus.

Et innspill kan være med på å plante en tanke hos den andre. En tanke som kan åpne en egen refleksjon, og kanskje utvikle seg videre. Eller ikke. Gir jeg et innspill, setter jeg den jeg snakker med i fokus, og viser respekt for den andres dømmekraft og selvinnsikt. Dersom jeg serverer et råd, flyttes fokuset raskt over på meg og dras mot mine tanker. Rollene snus.

Forskjellen på innspill og råd utgjøres ikke minst av ordene vi bruker. Rådene innledes ofte av fraser som: «Jeg synes at du bør…», «Det viktige nå er…», «I dine sko ville jeg…», «Jeg ville ikke vært i tvil om..» Innspillene inneholder ofte åpnende spørsmål: «Hvordan ville det være for deg å…?», «Har du tenkt på at..?», «Hvilke tanker gjør du deg om den muligheten?», «Hvordan vurdere du et slikt alternativ..?» «Ut fra det vi har snakket om – hva tenker du selv..?» Er dette noe som motiverer deg – å trene på å gi innspill, heller enn råd?