- Hvorfor fikser alle andre livet, men ikke jeg?
For noen dager siden fikk vi i Kirkens SOS en henvendelse. En ung, fortvilet stemme i andre enden, med et budskap vi stadig hører:
- Hvorfor fikser alle andre livet og ikke jeg? Jeg vet ikke hva jeg vil bli, jeg er egentlig ikke så kul, og så blir jeg sliten av å late som hele tiden. Ingen vet hvordan det er hjemme. Alle tror jeg har det perfekte livet.
I dag 10. oktober, markerer vi Verdensdagen for psykisk helse. Årets kampanje oppfordrer oss til å sette av 8 minutter til å ringe noen vi bryr oss om. Som en døgnåpen samtaletjeneste med 50 års erfaring med å lytte til mennesker i livskrise, vil vi i Kirkens SOS helhjertet stille oss bak samtalens betydning for styrket livskvalitet og folkehelse.
Kirkens SOS mottar rundt 300.000 henvendelser hvert år. De fleste som kontakter oss er i dyp fortvilelse, uten å se en vei ut. Dette gir grunn til alvorlig bekymring. Vi ser at mennesker i alle aldre og livssituasjoner er overveldet av psykiske belastninger. Det handler ikke bare om mørke tanker, men også om ensomhet, konflikter i nære relasjoner og følelsen av å ikke strekke til.
Det er mange grunner til at mennesker strever, men én ting er felles for dem alle: de trenger at noen bryr seg, at noen lytter.
EN SAMTALE KAN REDDE LIV
Det er ikke alltid vi kan løse andres problemer, men vi kan være den som lytter. "Gi 8 minutter til en venn" er ikke bare et slagord. Det er en oppfordring til å være til stede, til å bryte stillheten, til å spørre hvordan noen har det – og virkelig høre etter.
Å starte en samtale blir gjerne sammenlignet med å skru på lyset i et mørkt rom.
For noen kan nettopp det være forskjellen mellom liv og død. Mange av de som tar kontakt med Kirkens SOS, forteller at det å ha noen å dele tankene sine med, å bli lyttet til, kan være avgjørende for å finne motet til å fortsette.
HVA KAN VI SOM ENKELTMENNESKE OG SAMFUNN GJØRE?
Som samfunn må vi jobbe for å bryte ned barrierer der det å slite psykisk ikke lenger er et tabu. Men vi må også jobbe for å være nærværende i hverdagen. Å gi tid til hverandre er et første skritt. Ved å snakke sammen, ved å lytte, kan vi gi mennesker rundt oss en følelse av verdi og tilhørighet. Når vi tar samtalen, viser vi at vi bryr oss.
Vær den som tar initiativ til å spørre: «Hvordan har du det, egentlig?»
Kanskje er det akkurat det noen trenger for å føle seg sett og hørt – og for å ta et skritt videre i livet. Eller som en innringer til Kirkens SOS sa:
- Jeg har aldri turt å fortelle noen om alt det fæle jeg opplever. Men i dag fortalte jeg for aller første gang til dere, og nå kjenner jeg meg håpefull for første gang på det jeg kan huske. Takk!
