En som pratet med oss sa det på denne måten:
-Ingen skjønner hvordan jeg har det. Ingen er interessert i å lytte. Når noen spør vil de ikke egentlig ha noe annet svar enn at alt går bra. Derfor trodde jeg knapt mine egne ører da jeg skjønte at hun jeg snakka med på telefonen faktisk mente at hun gjerne ville lytte til meg. Takk. Det var akkurat det jeg trengte.
Vår anbefaling til alle som ønsker å være en god samtalepartner er: Vær tålmodig og snakk lite selv. Vi vet så lite om hva den vi prater med har vært gjennom. Vi har ofte svært dårlige forutsetninger for å vite hva som er riktig for den andre. Velmenende råd kan føre veldig galt av sted, det er så lett å trå feil i et annet menneskes liv.
Ja, sier du kanskje, men når jeg snakker med tenåringsdatteren min er det jeg som vet best. Er du sikker på det? Hva vet du om hvordan det er å være 15 år i dag? Hva vet du om prestasjonsjaget og om å være eksponert for sosiale medier 24 timer i døgnet?
Som gode samtalepartnere er det vår oppgave er å bidra til at den andre klarer å fortelle om det som er vanskelig. Første skritt kan være å hjelpe den andre å sette ord på det egne følelser her og nå. Det letter ofte på trykket å få det ut, og det gir styrke at noen faktisk har tid til å lytte. Ved å lytte, uten å avbryte den andre, viser vi at vi bryr oss.