Et av samtaletipsene i Kirkens SOS handler om å avklare forventninger. I en del samtaler der rammene er mer eller mindre tydelige, som for eksempel i en medarbeidersamtale, kan det være nyttig å avklare noen forventninger i starten av samtalen.
Hva skal samtalen handle om, hvor lang tid har vi, hva har du mest behov for å ta opp, etc. Men i mange andre samtaler, for eksempel over morgenkaffen på kontoret eller vinglasset med en venninne – når man plutselig bare er i «det fortrolige rommet» – er det kanskje ikke så naturlig å starte med en slik forventningsavklaring.
Derimot kan det være vel så viktig å avklare noen forventninger når vi nærmer oss slutten av samtalen. I stedet for å sitte med en usikkerhet om du bør gjøre noe eller hva den andre forventer – spør! Avklar forventninger. «Hva trenger du nå?». «Har du behov for å snakke mer om dette?».
Som samtalepartner er det ikke din oppgave i utgangspunktet å løse eller ordne opp i den andres problem eller utfordring, men du kan kanskje hjelpe den andre til å se hvilke alternativer som finnes. Og ofte er det viktigste i en fortrolig samtale å få lov til å sette ord på hvordan en har det, og at noen anerkjenner følelsene slik det oppleves akkurat nå. Da kan en kjenne seg litt mindre alene.
Så kanskje er det aller mest dette du skal «gjøre»: anerkjenne den andres følelser, og spørre hva personen trenger nå.
Vennlig hilsen Eli