Kjære alle sammen! Kjære Landsmøte!
Nå er beslutningen tatt. Kirkens SOS skal omdannes til en landsforening. Vi står ved begynnelsen av en ny vei vi nå sammen skal gå for å utvikle og styrke Kirkens SOS. Målet er å videreføre SOS-tjenesten på en så god og fremtidsrettet måte. Men hvor kommer vi fra og hvem vil vi være? Jeg vil starte med begynnelsen. Mange av oss kjenner historien, og vi har hørt om Chad Varah. Fortellingen om denne London-presten er sentral og viktig i vår sammenheng, og tåler å bli gjentatt. Den handler om frivillighet, om diakoni og om å hele tiden strekke seg etter å møte folk der de er – møte dem i øyehøyde - også når de ligger nede.
Da presten Chad Varah i London på begynnelsen av 50-tallet i avisene så at London by hadde 3 selvmord per dag, kjente han at han måtte gjøre noe. Derfor satte han inn en annonse i avisen som lød som følger: ”Før du tar livet av deg, ring meg på Mansion House 9000.” Og telefonen ringte. Chad Varah, tilbød de som trengte det, å komme til samtale. Han tok imot folk på prestekontoret, og køen var lang. Chad Varahs kontormedarbeider, en voksen og varm dame, tok imot de som kom til samtale. Hun tilbød kaffe og en sofa mens de ventet på sin tur. Det varte ikke lenge før Chad Varah merket seg at køen av dem som ventet på ham etter hvert ble mindre. Det kom færre inn til ham enn det som sto oppført i timeavtaleboken. Hvordan hadde det seg? Jo, det handlet om den varme kontordamen. De som kom til samtale hadde ikke nødvendigvis behov for å snakke med en prest, en psykolog eller en lege. De trengte et medmenneske. En kontordame med interesse, omsorg, tid og oppmerksomhet fylte behovet for mange av dem som ringte og trengte hjelp. Kontordamen tok imot og snakket litt på forværelset, og så var det nettopp det som var behovet der og da.
Chad Varah så potensialet i dette og etablerte en frivillig krisetelefon. Dette ble den direkte forløperen til Kirkens SOS i Norge. Det starter med Oslo Indremisjon og Kirkens Nattjeneste her hos oss. Det kommer etterhvert lokale SOS-sentre med egne telefonnummer. Etter en stund, får Kirkens SOS ett nasjonalt telefonnummer. Det etableres et landssekretariat. Kirkens SOS tilbyr skriftlige tjenester på SOS-meldinger og chat, og nå – i dag, har vi besluttet en omdanning til en felles landsforening, bestående av 11 godt forankrede lokale sentre. Kirkens SOS har alltid vært gode til å spørre seg selv om vi er der vi bør være, for å møte utfordringene vi står ovenfor. Gjennom gode prosesser og stort engasjement fra frivillige og ansatte har vi lært oss og utviklet oss i tråd med behovene vi har sett og utfordringene vi møter. Det er med stolthet og ydmykhet jeg ser på hva vi har fått til i dag. Veien har ikke vært enkel, men viljen har vært der og engasjementet har vært stort. Gjennom det hele har vi sammen stått støtt i det som motiverer oss for sos- tjenesten - både ansatte og frivillige - nemlig det å sørge for at det alltid finnes et medmenneske å snakke med når du trenger det som mest. Det gjør meg stolt og glad. Stolt av å tilhøre en sammenheng der empati og omsorg er kjernen i arbeidet vårt. Stolt av at oppdraget og verdiene våre gjennomsyrer alt vi gjør. Selv når vi er uenige om organisering – har vi alltid vært enige om hvem vi er, hva vi gjør og hvor livsviktig og nødvendig tjenestene våre er. Det har kjennetegnet alle endringsprosesser i Kirkens SOS– og det mener jeg vi også kan si om den prosessen vi nå har hatt. Det er ingen selvfølge. Så derfor takk. Takk til alle!
Kirkens SOS er et resultat av et erkjent behov for tilstedeværelse i menneskers liv, uten kø, uten siling, uten krav. Dette behovet blir ikke mindre i årene som kommer, tror jeg. Kirkens SOS vil møte mange nye utfordringer de neste 10 årene – utfordringer VI kommer til å løse sammen. Jeg gleder meg til å legge ut på reisen sammen som en landsforening. Jeg gleder meg til å legge til rette for at vi skal bli et så godt Kirkens SOS som mulig. Jeg gleder meg til selve omdannelsen og til anledningen vi har til å lage system og rutiner som passer Kirkens SOS der vi er nå. Jeg gleder meg til å fortsette arbeidet vi har satt i gang med å synliggjøre oss enda mer, og mest av alt: Jeg gleder meg til å se hva vi i felleskap får til i årene som kommer. Verden endrer seg raskt, og Kirkens SOS må henge med dersom vi skal fortsette å være landets største og beste krisetjeneste. Når jeg kikker inn i fremtiden, tror jeg Kirkens SOS blir stadig mer viktig. Vi vil snakke med stadig flere. Både skriftlig og på telefon. Kanskje er vi i nye kanaler vi ennå ikke kjenner. Jeg ser en organisasjon som er offensiv. Vi kommer ikke til å være redd for å finne nye måter å være tilgjengelig på. Vi er der alltid og rett6 og slett enda mer.
Jeg ser en sterk krisetjeneste som løfter frem det tålmodige nærvær, varmen og empatien i et samfunn med stadig mer krevende utfordringer. Folk vil i økende grad erfare ensomhet, utenforskap, større sosiale forskjeller, krav og press om å være god nok osv. Jeg ser en sterk og robust landsforening som er synlig og vil møte disse utfordringene. Jeg ser Kirkens SOS som den samfunnsaktøren media tar kontakt med når det skjer noe på vårt felt. Jeg ser den slitesterke og utholdende krisetjenesten som mange hundre tusen mennesker kontakter hvert år. De finner trøst der. De føler støtte. Kontakten med Kirkens SOS gjør en forskjell fordi de møter gode medmennesker som har tid og hjertevarme. Behovet for nærhet og å bli sett og styrket, går ikke ut på dato. Jeg ser at vi er der og gir nærhet og ser folk.
Og vi er en aktiv samfunnsaktør. Jeg ser at vi er en samarbeidspartner og en viktig høringsinstans når det kommer til all teknologisk utvikling innenfor vårt område. Vi kjenner godt til hvordan det utvikles roboter med kunstig intelligens og empatiske ferdigheter i dag. Vi er samtalepartnere til dem som utvikler denne og annen teknologi. Men vi er vårt oppdrag bevisst og vet at det uansett er det samme: Vi skal møte de menneskelige behovene for nærhet og varme også når roboter kan gi kloke og gode svar på eksistensielle spørsmål. Ingenting kan erstatte ekte menneskelig varme og nærhet. Det er oss. Uansett tidsalder.
Jeg ser at vi er en viktig samfunnsaktør også i møtet med utfordringene den kommende eldrebølgen vil gi oss. Vi er der og vi deler av vår kunnskap og erfaring med ulike relevante samfunnsaktører, om hvordan eldre mennesker egentlig har det. Vi er, og skal fortsatt være, en fremoverlent og proaktiv krisetjeneste som hele tiden jobber for at vi best mulig skal løse oppdraget vårt. Og er det noe historien forteller oss – så er det at dette er noe vi kommer til å få til, og i dag har vi tatt det første skrittet inn i fremtiden der vi SAMMEN skal møte disse utfordringene i en enda sterkere flokk. Og mens vi endrer oss i takt med samfunnet vi er en aktør i, så gjør vi det for at vi skal fortsette å gjøre og være en livsviktig krisetjeneste som fortsatt mottar tilbakemeldinger som dette:
-Jeg fant en gammel utskrift hvor jeg fortalte dere at jeg hadde selvmordstanker og dere svarte meg. Ville bare gi dere en tilbakemelding for å si at den meldingen dere sendte meg den gangen, den reddet sannsynligvis livet mitt.
Vet du hva?
I dag har jeg det så bra som jeg kan få det. Ingen selvmordstanker og ikke deprimert eller noe. Ville bare si at det nytter å hjelpe, gi dere en tilbakemelding på at den hjelpen dere gir, faktisk redder liv. Den reddet mitt.
Tilbakemelding fra innskriver
Dette får Kirkens SOS lov til å være med på i dag.
Og dette skal vi være med på også i morgen fordi vi nå samler flokken i en Landsforening. Vi er enda bedre rustet for oppdraget fordi vi organiserer oss på en måte som passer den tiden vi er på vei inn i og med de utfordringene som kommer fremover!
Tusen takk alle sammen!
Takk for konstruktive diskusjoner og tallrike høringsinnspill. Takk for ærlige innspill om tvil og uenighet. Takk ikke minst, for tålmodigheten! Uten felles deltakelse i denne prosessen ville vi ikke vært der vi er i dag! Den kristne nestekjærligheten er vår arv og vårt varemerke. Jeg vil avslutte med å dele den nydelige hyllesten Paulus gjør av kjærligheten i 1.Kor 13 som påminnelse og inspirasjon for oss alle i sos-tjenesten:
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten tar aldri slutt. Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.
Lykke til med den viktige sos-tjenesten i en styrket og samlet flokk!