En livline i den andre enden
Det var en deilig sommerkveld og Maria hadde tilbragt ettermiddagen sammen med barnebarna. Klokken var passert ti om kvelden da hun gikk hjemmefra, hun skulle på nattevakt i Kirkens SOS og tenkte på det som ventet: Flere ganger hadde hun opplevd å være en livline for noen i den andre enden av telefonrøret eller PCen. Det gjør inntrykk, selv etter 10 år i Kirkens SOS sin tjeneste. Maria trakk pusten dypt og ba om å finne styrke og klokskap til å være den beste versjonen av seg selv på vakt, også denne natten.
Er det du som ringer i natt?
Maria gikk på bussen til byen og satte seg. Blikket falt på en ung jente som satt to seter lenger frem. Venstre arm var bar. Det var så hett i den fulle bussen at hun hadde tatt av seg sjalet som dekket armen. Maria så de regelmessige arrene som dekket hver centimeter av huden og vitnet om langvarig selvskading. Kjære deg, kanskje er det du som ringer i natt? Tenkte hun. Eller kanskje er det den eldre mannen med krum rygg og altfor varme klær, som sitter og stirrer tankefullt ut av bussvinduet? -Og hva med den unge mannen i skreddersydd dress som snakker så altfor høyt i mobilen rett bak henne?
Modige stemmer
Det var blitt skumring da hun nådde byen og skimtet det gule lyset fra vaktrommet. Et lys som aldri slukkes. Tenk, her sitter det alltid noen på vakt, klare til å ta imot neste samtale: Sommer som vinter, hverdag som helligdag, hver time på døgnet. I den andre enden av telefonrøret eller PCen vet Maria aldri hva som venter: Fortvilt gråt, sinte ord, usikre spørsmål, dyp refleksjon eller rett og slett stillhet - og et inderlig behov for å vite at det finnes noen der ute som har tid til å lytte. Noen ganger undres hun over hvor de tar motet fra, de hun prater med. Det skal styrke til for å fortelle om det ingen andre vet om deg - og som du kanskje har forsøkt å fortrenge eller gjemme bort i lang tid …
Det skulle bli tropenatt, temperaturen var omkring 24 grader og Maria kjente duften av syrinene i bakgården. Hun ringte på døren til vaktrommet. Det kjentes alltid godt å komme hit og møte de andre frivillige, godt å vite at hun aldri er alene på vakt. Hun var klar, klar til å være et lyttende medmenneske og en livline – også i natt.
Vi er her alltid - også i sommer
Kirkens SOS er tuftet på frivillighet og et oppriktig ønske om å være tilstede for våre medmennesker når livet utfordrer. Uten våre 1000 frivillige medarbeidere ville det ikke vært noen Kirkens SOS. Hvert år tar de imot nesten 200 000 henvendelser fra mennesker som trenger noen å prate med. Vi er stolte over de frivillige medarbeiderne våre som gjør det mulig at Kirkens SOS er tilstede ALLTID – også i sommer.
Ønsker du å støtte arbeidet vårt eller leker med tanker om å bli frivillig? Se kirkens-sos.no
Denne teksten er skrevet av Kirkens SOS og publisert i media sommeren 2017.